5. reisebrev fra vår virkeliggjorte drøm om Sicilia

Kan man bruke ordet inferno om skjønnhet?

Neppe. Men det er et av de sterkeste ordene jeg vet. Når det man opplever er så inderlig sterkt, er det ikke lett å finne de riktige ordene. Inni meg sier jeg det likevel høyt: Nå opplever jeg et inferno av skjønnhet.

Utforske denne vakre øya, sa jeg i forrige reisebrev. Vakkert dekker knapt synsopplevelsene når vi kjører tvers over Sicilia fra nord til sør. Nærmere bestemt fra Palermo til Agrigento. Landskapet tar nesten pusten fra oss. De mykeste, bløte åser; så intenst grønne. Det grønneste vi har sett! Ispedd felt med kappgjøksyre så intenst gul at en må ha solbriller på for ikke å bli blendet. Bakkedal på bakkedal. Danmark, dere må gjerne synge om deres yndige bakkedaler, men de kan ikke måle seg med disse uendelige grønne. Vide og åpne. Røft innrammet av sicilianske forrevne, taggete fjell. Helt vidunderlig.

Vi forlater hyggelige Sferracavallo i sterk kuling og et herlig frådende hav som slenger skumsprøyt langt over veien og helt inn på campen. Passerer Palermo uten trafikkproblemer av noe slag. Og møter dette spektakulære landskapet som er en ren nytelse hele veien til Agrigento. Strålende sol får fargene til å bli sine vakreste utgaver av seg selv. En betagende nåtidig sanseopplevelse som leder oss til fortiden og Sicilias vugge.

Litt siciliansk historie

Sicilia er Middelhavets største øy. Med sin strategiske beliggenhet som Middelhavets navle, har den tiltrukket seg bosettere fra alle områder rundt. Øya har faktisk vært bosatt siden paleolittisk tid som varte fra omtrent 2 millioner/2,5 millioner år siden frem til ca. 8000 fvt.

Rundt 750 år f.v.t. startet grekerne med å kolonisere Sicilia. Siracusa var hovedsetet. Agrigento, gresk Akragas, var også var en viktig by i antikken med rundt 800 000 innbyggere mot i dag drøyt 55.000.

Kartagere, fønikere, romere, normannere – alle har de kriget om makt og kontroll over øya. Det har satt varige spor kulturelt, historisk og språklig.

Dagens befolkning er en blanding av folkeslagene som gjennom tidene har bosatt seg på øya: fønikere, grekere, romere, arabere, spaniere og andre. Det sicilianske språket, sicilianu, er like mangslungent. Et romansk språk med innflytelse fra gresk, arabisk, latin, normannisk og spansk. Italiensk er det formelle språket, men sicilianerne bruker også sitt eget språk.

Likeså er det sicilianske kjøkken preget av mange lands matkulturer.

Fornminnene fra gresk og romersk tid er mange

Med denne fargerike historiske og kulturelle bakgrunnen, er det sannelig ikke rart at Sicilia er et attraktivt reisemål for dem som ønsker opplevelser utover sol og strandliv.

Vale Dei Templi – Templenes Dal.

Rett ved Agrigento finner vi Europas største arkeologiske område. Faktisk et av verdens største. Vale Dei Templi som dekker 1300 hektar!  Her er til dels godt bevarte fornminner i form av en rekke templer bygget som boliger for de greske guder. Forståelig nok er dette en del av UNESCOs verdensarvliste.

Floke og jeg vandrer rundt i den stekende sola. Det er helt fantastisk å se hva man kunne bygge for 2500 år siden. Hvilke dimensjoner! Hvilken ingeniørkunst!

Floke synes det er voldsomt spennende å snuse. Her er dufter og lukter han ikke har kjent før Mange inntrykk å ta inn og analysere i en hundehjerne.

For en opplevelse det er å være så nær antikkens historie! Dette er virkelig en storslagen opplevelse!

Vi lander i San Leone for en stund.

Etter en dag med mange inntrykk er det behov for å roe ned. Rett og slett kjenne på den gode, late feriefølelsen. Vi slår leir i San Leone i utkanten av Agrigento på Camping Valle dei Templi. Hvor ellers?

En hyggelig plass med tilstrekkelige fasciliteter. Her er angivelig en rekke restauranter langs stranden 700 meter unna. Floke og jeg legger ut på rekognoseringsrunde for å se om vi finner noen hyggelig steder. Det gjør vi ikke. Det er slett ikke 700 meter til noen restauranter. Den nærmeste ligger 1,2 km unna. Eneste vei å følge, er den sterkt trafikkerte hovedveien som bare delvis har et fortau på 40 cm. Sperret av søppel, biler, lyktestolper og diverse vegetasjon. Kort sagt en riktig så utrivelig vei å gå. Vi prøver å finne omveier, men alle ender i blindgater eller sperringer. De få fotgjengerovergangene er kun til pynt. For italienske bilister har de ingen betydning. Fotgjengere er definitivt ikke noe man stopper for.

Konklusjonen blir: null restaurantbesøk så lenge vi er her. For vi blir faktisk her et par netter. Her er det praktisk talt vindstille, og solen varmer våre vinterslitne kropper. Mat har vi i «huset». Det går fort å mekke et par middager av våre gode italienske råvarer.

En hel dag hvor vi bare sløver og leser og koser oss. Etter litt lek med ball, er Floke mer enn fornøyd og nyter å ligge rett ut på bakken og sove. Vi vurderer en stund å forflytte oss til en camp med litt morsommere omgivelser, men nei. Gidder ikke.

Når lå jeg sist rett ut i en campingstol kun iført shorts og singlet med en god bok i hånda? Husker faktisk ikke. Rundt oss dufter det av eukalyptus- og peppertrær. Jeg har allerede plukket rosépepper og kan nyte en GT med ferskt, rosa krydder. Småfuglene sitter gjemt i trekronene og gir oss den beste vårkonsert ganske gratis.

Vi har det godt. Så deilig å kjenne på roen. Ingenting haster. Vi må ingenting.

I morgen, derimot, da står nye mål for tur. Etter en hel hviledag, er vi klare for nye opplevelser på vår sicilianske drømmereise. Følg oss gjerne videre!

Jan har allerede blinket ut neste oppholdssted.