Dag 7.

Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten opp, på ham skal den rulle tilbake. (Salomos ordspråk, v.27)

Jeg faller ikke, men starter søndagen friskt med å grave ferdig det store hullet til den ene murerbaljen. Ned i graven må jeg også, nettopp for å velte en sten opp. Jeg baler noe helt forferdelig med spett og spade for å få opp en diger stein. Og jeg ER redd for at den skal rulle tilbake og lande på tærne mine. Men det er tross alt lettere å få den opp når jeg står i graven, enn over den. Belønningen er masse frigjort volum på denne håpløse plassen jeg har valgt å grave. Oppå en haug rett ved terrassen. En haug som består av like mye store røtter og stein som jord. Dog en velvalgt plass, fordi den er hensiktsmessig. Her skal den marokkanske mynten vokse, den såkalte mojitomynten. Andre urter står fint i kjøkkenhagen, tilgjengelig når jeg lager mat. Denne urten skal i drinker, da er nærheten til terrassen mer hensiktsmessig.

Mojito består av marokkansk mynte som knuses sammen med is, overhelles hvit rom og ferskpresset limejuice. Røres med brunt sukker før det tilsettes passe mengde soda. Veldig god sommerdrink. Mynten er skikkelig god i andre drinker også, men da er det ikke riktig å kalle dem mojito. F.eks. smaksetter jeg kombucha med mynte og sitron eller lime. En favorittdrink vi har hatt i sommer, er hjemmelaget hylleblomstsaft med masse is, mynte og sitron. Altså en alkoholfri drink som lesker utrolig godt på varme dager ved bassenget.

Endelig er hullet ferdig. Mer enn ferdig. For jeg har, typisk nok, sett feil på tommestokken da jeg målte dybden på baljen. Har gravd ti cm dypere enn jeg trengte. Vel, får planert fint under da. Med grus og sand for god drenering. Røtter går i baljen, de vil bidra til å holde på fuktighet sammen med grillkullet som nå er ferdig aktivert med gullvann. Mynte liker fuktig jord og kan trives godt i skygge.

Drivhuset krever sin daglige inspeksjon. Det er herlig å se alle tomatene som vokser til og begynner å rødme og drivhusdruene som blåner.  Agurker må høstes og paprika likeså. Har noen bittesmå agurkplanter som egentlig er tyvskudd jeg har slengt i jorda. Forunderlig nok kommer selv de minste plantene, som bare har et par blader, med agurker. Den ene har endog produsert en underjordisk agurk som er helt hvit. Sammen med alt som allerede er høstet og ligger i kjøleskapet, er det så mye at det er tid for sursylting. Kanskje imorra. Fermentering er sunnere, men etter å ha fermentert både det ene og det andre, har jeg kommet frem til at jeg ikke synes at alt blir godt som fermentert. Kål, løk, chili og rødbeter blir kjempegodt. Agurk og tomater blir det ikke. Her er mengder med chili også, de satser jeg nok på å fermentere.

Det er ikke bare planteliv i drivhuset. Her er også dyreliv. Så langt har ikke alle de halve potetene jeg la på jorda for å fange opp evt. hærmygglarver, gitt noe resultat. Da er det vel eddikfluer jeg har. Den ene fellen jeg har laget, holder ikke, jeg må ut å kjøpe rikelig med limfeller. Den før omtalte musa som koste seg med bokashistrø, har muligens tilhold her ennå. Noen har spist godt av den ene poteten. Jeg slenger ut Slux mot snegler for sikkerhets skyld, men ser egentlig ingen spor etter det. Så da er det vel mus? Tror det er dem som har spist opp ganske mye av jordskokknollene mine også. Og de spiste salaten jeg sådde tidlig i vår. Så jeg klager ikke på kattene som holder til her, selv om de også tok min tredje rødstrupe. Akkurat det var veldig trist.

Den store basilikumjungelen min med planter som har begynt å få ordentlig stammer, blir også spist av noen vesener. Heldigvis har jeg for lengst høstet rikelig av den og kjørt i food-prosessor med olje og frosset ned i isterningformer. Nå kutter jeg plantene helt ned og dusjer rikelig med neem-olje over stubbene. Heldigvis har jeg flott basilikum som vokser sammen med både tomat og chili. Alle dusjes godt med den samme økologiske oljen som både er nærende og forebygger skadedyr.

Jeg får klarsignal fra gode Olhão-venner som bor i Sarpsborg, at det er bare å komme og hente avleggere av mojitomynte. Jeg drar sporenstreks av gårde så kan jeg få kjøpt limfeller med det samme også. Plakater om «Tall Ship Race» dukker opp når jeg nærmer meg Fredrikstad. Søren òg, det hadde jeg glemt. Kanskje jeg kan ta meg en tur dit etterpå. Til og med stikke innom den koselige greske restauranten ved elva. Så ser jeg nedover meg selv. Nei, jeg kan nok ikke vise meg for andre enn gode venner. Jeg er akkurat så møkket som jeg pleier å bli når jeg holder på i hagen. Oppbrettet treningsbukse og en god ladning jord på knærne og i brettene. Møkkete hender og høyst sannsynlig møkket i fjeset òg etter å ha strøket vekk håret noen ganger. Så meg ikke noe speil før jeg dro, det er noe jeg bare gjør morgen og kveld.

Greit nok å dra innom steder som de to eneste butikktyper jeg liker, hagesentre og byggevare. Må være ok å være møkket der når man er et arbeidsmenneske. Så limfeller blir det. Deretter supergode vafler hos mine gode venner. Som den smørfundamentalist jeg er, vet jeg at jeg spiser trygt her, uten fare for margarin.

Vel hjemme havner avleggerne i vann før jeg gyver løs på oppbinding av planter. Rustbedet er en gigantisk jungel av høye stauder og bambus. Storhjortetrøst og mjødurt. Gjerdesolhatt og høstsolbrud. Rød gjøksyre som er bunndekke her, lukes vekk der den spiser seg inn i andre planter. Den har knapt røtter, så det er ikke noe problem.  

Tross et par skybrudd, har det stort sett vært oppholdsvær og passe varmt i dag. Godt arbeidsvær. Før jeg et ordet av det, er klokka ni på kvelden. Jeg har rent glemt å lage meg middag. Ble så mett av de gode vaflene at det egentlig holder for dagen.

Nå gjenstår bare siste post på programmet. Pille erter. Har utsatt det i det lengste, for det krever at jeg sitter i ro. En nitid og kjedelig jobb. Føler meg omtrent som Askepott mens hun ennå bodde hos den onde stemor. Ikke bare må jeg åpne alle belgene, men også granske hver eneste ert. Jeg har vært litt for sen med å høste, så epleviklerens larver har rukket å bore seg inn en god del av ertene. Det er ikke alle sommerfugler man ønsker å ha i hagen. Epleviklere og kålsommerfugler står definitivt på uønsket-listen.

Det blir til slutt ett kilo fine, rene erter som jeg legger i vann til i morra.

Trøtthetsstadiet er for lengst passert, så det blir to filmer på rappen. Big Fish og Sing Street før jeg sier god natt til meg selv i halv tretida.

Det har vært en fin dag. Fint å være litt sosial igjen blant folk en føler seg trygg med. Egentlig er jeg en einstøing. Hadde jeg ikke hatt Jan og ungene, hadde jeg sikkert blitt en sånn rar dame med masse dyr langt inni skogen. Rar er jeg kanskje, men prøver å holde et tak i det sosiale også. Det er sunt, men ikke alltid lett når man har ADHD. Alltid redd for å være litt for mye. Er det også av og til, da blir det veldig lenge til neste gang. Man er jo nokså enten eller. Det lar seg ikke gjøre å være helt på det jevne. Høyt oppe, intens og veldig glad, eller brått fall ned i dypet. Strever med kodene, særlig dame/jentekoder hvor språket fra munnen ofte ikke stemmer med kroppsspråket. For meg blir det veldig utrygt.

Man trenger ikke si alt man mener, men man må mene det man sier.

Men jeg er meg og er som jeg er. Har bestemt meg for at det er bra nok.

Take it or leave it.