Dag 8.

Ertene fingranskes for siste gang før de godkjennes, pakkes og legges i Sareptas krukke. Dvs. fryseskapet som fylles fortere enn jeg rekker å tømme det. Det bør hete det heretter. Mye morsommere at gjenstander får navn som er mer beskrivende. Min tippoldefar var god til det. Skatollet, som jo buler ut på midten, het svangerskapet. Medisinskapet ble til hedenskapet og barskapet til drukkenskapet, osv. Jeg får frigjort en hel hylle ved å ta ut den store bæreposen med grønnkål fra i fjor. De går rett i en ti liters gryte sammen med diverse urter, litt luftløk og vann. Kan bli mange suppemiddager av dette.

Så er det skriving av blogg og fotoredigering. Tiden går og suppa glemmes. Et tilfeldig ærend på kjøkkenet gjør at jeg redder den akkurat i den den skal til å koke tørr. Opp i food-prosessoren med litt mer vann og tilbake i gryta. Kan like godt steke ferdig mandelmakronene med det samme jeg er på kjøkkenet. Deigen ble så diger, at jeg gikk lei da jeg var halvveis i stekingen i forgårs. Det å passe småkaker i ovn, er i overkant stor utfordring for den tålmodigheten jeg ikke har. Tror ovnen har dårlig overvarme, kakene ble brune under og bleke oppå. Så kom jeg til å glemme dem litt da jeg flyttet dem høyere opp.

Det minner meg om da svigerinnen min satte brød i ovnen før hun gikk i fjøset og ba bror min om å passe dem. Ja, svarte han og glemte det i samme øyeblikk. Litt familiært dette. Da hun kom fra fjøset, så hun guttene drev og lekte med noen store svarte busser i snøhaugen utenfor. Det var brødene. Så de gledet da noen på sitt vis. Det gikk langt bedre med surdeigsbrødet mitt som stekte i fire timer da jeg gikk ut en tur i hagen og «skulle bare..». Det var like fint, det. God skorpe ble det også.

Graveren i meg vil ut og frem, så nå blir baljehullet fylt og mojitomynten får sitt legeme senket i jorden. Det gjenstår mye graving på denne haugen som heretter heter gravhaugen. Den går bratt ned, så jeg sklir når gresset er vått. En brått skråning er da også bare idiotisk å ha plen på. I fjor grov jeg vekk en halv meter av toppen. Nå har jeg tenkt å terrassere resten og plante jordbær samt lage en trapp. Siden jeg mangler materialer som trengs til støtte, forlanger min indre graver at jeg gyver løs på noe annet. Det blir faktisk en smule over på nabotomta. Her er det hektisk rehabilitering og endel masser har blitt forskjøvet litt sånn innover til meg i kampens hete. Så nå graver jeg vekke masse på begge sider, fjerner stein, fyller en sekk med skvallerkål og planerer hos naboen. Håper det var greit. Fint ble det i hvert fall. Dermed får jeg rettet opp svillene jeg har satt som ugressperrer under gjerdet. På min side planter jeg masse lille hestemynte. Den nydelige, duftende temynten som smaker Earl Grey. Dvs. bergamott. Avlegger fra meg selv. Som alt i myntefamilien sprer den seg med krypende røtter og er ganske så invaderende. Tenker den er fullt kapabel til å oppta kampen mot skvallerkålen som ellers regjerer her.

Fra drivhuset høstet de to første modne tomatene, litt agurk, paprika, masse basilikum og chili. Sistnevnte går rett i fryseren. Agurk og paprika syltes. Helt vanlig med eddiklake og masse krondill til agurken. Dog med Stevia istedenfor sukker. Orker ikke alt det sukkeret som skal pøses inn i alt mulig.

Jeg har lest meg opp på erteviklere. Visstnok et alvorlig problem for dem som dyrker profesjonelt. Her i Halden er jeg omgitt av erteåkrer, så det er ikke så rart at de også angrep mine erter. Høster man tidlig nok, går det bra, for larvene spiser seg bare inn i godt modne erter. Vel, jeg skal ikke stille som vertsfamilie for utysket. Så jeg røsker opp alle erteplantene og plukker av de siste ertebelgene. De er ennå flate og fine og går som sukkererter. Neste år skal jeg kun satse på sukkererter. Det er viktig for meg å dyrke mye planteproteiner, så erter er fint og bønner enda bedre. Og bank i bordet, det har jeg så langt ikke hatt noen problemer med.

Nå høster jeg mengder av bondebønner. I motsetning til de andre bønnene jeg dyrker hvor man spiser hele belgen, må disse pilles. Det er faktisk mer arbeid med dem enn med erter. Først pilles de, så forveller jeg bønnene, men disse har også et ekstra skall. Det blir som å skålde mandler. Til slutt har man de rensede store, grønne bønnene som er så gode og næringsrike. Følgelig har jeg sådd bondebønner i tre omganger så jeg slipper så mye arbeid på én gang. De spirer så lett og vokser så fort, så det er ikke noe problem. Sånn sett kan de dyrkes over hele landet. De spirer utendørs ved bare fire grader. Og mine har tålt noen frostnetter også. Tøffe er de. Men lange. Så lange at de knekker. Alle bønneplantene mine har blitt så høye i år, enda jeg ikke dyrker sorter som skal kreve klatrestativer. Må faktisk ut og svi kredittkort igjen, da. Har ikke en eneste anvendelig pinne igjen, og her trengs det mange bambuspinner. Begår også den luksusen å kjøpe dekorstein til å ha på mojitobedet. Det så så stusselig ut med en del naken jord. Våget ikke plante alle avleggerne da jeg mistenker at én av dem ikke er riktig sort, så den er satt i karantene. Problemet med mynte er at de krysspollinerer og dermed blir til andre sorter. Følgelig bør de ulike arter av mynte man måtte ha, plantes langt fra hverandre. En del av det som selges som mojitomynte, kan jeg garantere at ikke er det.

Atter en gang er det blitt langt på kveld og jeg har ikke hatt tid til å lage middag. Spiste stikkelsbærpai i middagstida, så jeg lider ingen nød. Jeg er kokvarm og skikkelig sliten etter alle timene med graving og lemping av stein. Har faktisk litt vondt i den ene hoften også. Så jeg bestemmer meg for å ha lørdagskveld på en mandag. Er ikke pensjonist for ingenting.

Varm suppe frister ikke nå, den får bli i kjøleskapet og fullføres for Sareptas krukke i morgen.

Jeg anretter en fjøl med ost og rugkjeks, oliven fra Portugal og tomater og paprika fra drivhuset og litt jordbærspinat fra hagen. Klokka er ti på kvelden. Jeg benker meg foran TV’n til ny sesong av Tareqs matresa og unner meg et stort glass rødvin. Chianti Riserva. Nydelig, men det er så lenge siden sist at det setter meg helt ut av spill. Sovner som en dupp og våkner så vidt i tolvtida. Og jeg som også hadde tenkt å bade og vaske håret i kveld! Snubler i halvsøvne ut på kjøkkenet med sakene. Glasskålen med kjeks seiler ut på gulvet og knuser i tusen knas. Makter ikke å gjøre en døyt med det. Vakler bare videre til badet og fått pusset tenner og vasket av meg det grøvste jordlaget med en klut før jeg stuper i seng.

Dæven, så sliten jeg er.

Nå tror jeg Jan og Ludo må komme hjem snart så jeg ikke jobber meg ihjel.

Blir hviledag i morra, da. Blåbærtur og null graving.

Trur eg.

Spørs hva min indre graver sier om det.