Her føler vi oss hjemme!

Chinchin Bar er stedet! Knøttliten, beliggende i en liten bakgate og familiedreven. Papa Angelo, mama Rosella og sønnen Enzo veksler mellom å være bak disken eller sammen Og vi er akkurat der vi elsker å være. Omgitt av folk som ikke er A4. Som er impulsive, åpne og inkluderende. Hvilket lykketreff det var at Jan blinket ut Licata som vårt neste oppholdssted! Kun fire og en halv mil fra Agrigento.

Skytshelgenen San Angelo

Pappa Angelo er, som visstnok annenhver mann i byen, oppkalt etter byens skytshelgen, San Angelo. Han led martyrdøden i Licata i 1220.og har gitt navn til mangt og meget. Som den spanske festningen Castel Sant’Angelo fra 1500-tallet og kirken Santuario di Sant’Angelo (Sankt Angelos helligdom). Til og med et arkeologisk område med rester av hellenistisk bosetting, har fått navn etter helgenen. Archaeological Area of ​​Monte Sant’Angelo. Helgenen feires med stor festivitas hvert år i begynnelsen av mai.

Det lokale folkelivet

Vi er ikke mange gjester i baren. Her er rett og slett ikke plass til mange. Dette er et sted så himla fri for turistpreg. Rett og slett en stampub for naboer. Et herlig svensk par vi har blitt kjent med, tok oss med hit. De har bobilen som sitt eneste hjem, og havnet her i Licata rent tilfeldig. Og ble her. Nettopp fordi det er så lite turistpreget. Og det er gangavstand til alt.

Italiensk musikk strømmer fra jukeboxen. En tysk-svenske leieboer hos familien roper i vei på italiensk, og italienerne svarer. Papa Angelo bringer uopphørlig små fat med munnfuller til oss. Oliven og ristet brød stenket med olivenolje og urter. Det er en fantastisk varm og livlig stemning.

På hjemveien kjøper vi med pizza fra en plass våre venner anbefaler. Jeg tabber meg med mitt ennå dårlige italiensk og ender opp med en pizza spekket med ansjos. Veldig italiensk, men så italiensk er ikke jeg ennå. All den ansjosen blir litt i overkant for meg.

Bobilparkering med perfekt beliggenhet.

Det var helt perfekt at Jan blinket ut Licata som vårt neste oppholdssted. Og den like perfekt beliggende Area Sosta Camper, Gli Olandri. Area Sosta Camper tilsvarer det tyske Stellplatz. Et enkelt sted for bobilparkering. Vanligvis med de nødvendige fasiliteter. Ikke alltid strøm, men ofte.

Campingplasser har som regel mer «luksus», som restaurant, svømmebasseng, underholdning, lekeområder for barn, osv. Og koster deretter. En masse «luksus» som vi i grunnen finner ganske skrekkelig. Det er på de enkle stedene vi trives og finner folk vi er på bølgelengde med.

Vi befinner oss rett ved havnen og bysentrum og har butikk og utallige varianter av serveringssteder i umiddelbar nærhet. Plassen er liten, herlig enkel og superhyggelig. Mottagelsen er særdeles hjertelig. Vi får et bykart hvor all verdens aktualiteter blir avmerket. Det beste ølet, de beste bakervarene, enkel og billig mat, litt finere mat, severdigheter og ikke minst den fabelaktige stranda. Mollarella, som dessverre ligger litt for langt unna. «Der drar jeg og bader nesten hver dag hele året», sier vår vert entusiastisk.

Om man ikke trenger strøm, er det fint å fricampe i Licata. Det står mange bobiler både på havneområdet og vis a vis kjøpesentret nedenfor oss.

Kunst- og kulturhistorie er en del av opplevelsene ved å reise. Mat og drikke er minst like viktig. Om ikke mer. Og folkelivet der vi er. Det holdt med de to dagene i San Leone hvor det er for langt å gå til det meste. Mye av sjarmen med å reise i Sør-Europa er kulturen med å møtes ute på kaféer, barer og enkle spisesteder. Ikke nødvendigvis for å spise, men for å ta et glass vin, en øl, eller en kopp kaffe. Sitte og ta inn stemningen og høre på stemmesurret fra et annet språk. Betrakte folk og dikte historier om dem. Det er ikke bare avslappende og hyggelig, det forsterker også den gode opplevelsen av å være i et annet land.

Man kan kjøre gjennom de mest øde små bosettinger med knapt ti hus. De vil likevel alltid ha minst to utesteder. Det er her det sosiale livet foregår.

Midt i dette avslappede, upretensiøse livet kan Licata også vise til spennende historie og kultur. Her er langt mer å ta inn enn trivelige pubbesøk.

Operasjon Husky en historie fra 2. verdenkrig hvor også Norge spilte en rolle

Noen som har hørt om den? Med Sicilias strategiske beliggenhet midt i Middelhavet var det sentralt for de allierte å få kontroll over øya.

Det startet med Operasjon Husky. Natt til 10.juli 1943 gikk allierte styrker i land på den vakre Mollarella stranden. Licata ble dermed den første byen som ble frigjort fra fascismen, og operasjonen markerte vendepunktet i frigjøringen av Italia og etterhvert resten av Europa.

Til og med Norge spilte en sentral rolle i dette som man har hørt lite om i norsk krigshistorie.

Licata har sjarmert oss fullstendig. Vi trives. Vi lever i nuet. Hvor lenge vi blir her? Aner ikke. Ser ingen grunn til å dra med det første. Og nå er det karnevalshelg. Sola skinner igjen etter en dag med heftig regn, og vi skal rusle i byen og se på karnevalsliv og røre.