Det er så deilig å våkne til en duggfrisk lørdagsmorgen i Fuestrup.

Sammen med våre gode venner Elin og Kjell og deres lille Kira, er vi på vei til Moseldalen. Samme tur vi skulle ta sammen i fjor, men da rakk vi bare å møtes et par dager underveis. Alle fire er vi i reparasjonsalder. Så til de grader at det er vanskelig å time felles turer mellom legebesøk og behandlinger. Også i år så det ut til å skjære seg, men sannelig får vi ikke klemt inn en halv felles tur mellom slagene.

Rigget til på stellplassen i Fuestrup

Etter en behagelig overfart med Kielferga, hadde vi en nydelig kjøretur langs tyske landeveier ned til fergeleiet i Glückstadt. Det er så mye triveligere å ta denne korte fergeturen over Elben istedenfor å kjøre motorveier gjennom trafikkerte Hamburg.

Idylliske landsbyer med teglsteinshus og tjukke halmtak. Strålende blomstring med roser og dahlia i alle hager. Vidstrakt kulturlandskap med turnips og bølgende maisåkere. Her og der stikker rådyr hodene opp der de går og mesker seg med bondens grøde. Store åkere med bare solsikker og honningurt. Høye bøketrær samler de grønne armene over oss og skjuler den blå himmelen.

Den tyske høsten er vakker.

Underveis

Det tar tid å kjøre landeveier istedenfor Autobahn. Passe slitne ankommer vi første mål, bobilparkeringen på Yachthafen i Fuestrup. Idyllisk beliggende på en liten halvøy i Dortmund-Ems-kanalen. Det er stappfullt av bobiler. Man skulle tro en slik enkel stellplasspå landet, godt unna annen bebyggelse, ikke trakk folk. Men ryktene går i bobilmiljøene. Denne perlen av et sted vet folk å finne frem til. Her er det fredelig og fint. Supert å gå tur med hundene i de grønne omgivelsene. Her kan man slange seg i liggestoler på en fake «Hawai-strand» og nyte en drink mens man skuer ut over kanalen. Restauranten er det største trekkplasteret. En enkel grillhytte med noen få bord. Ellers uteservering. Kjøkken i to containere og bar i en tredje. Her får man verdens beste napolitanske pizza. Også verdens beste Wienerschnitzel sier de som spiser det.  Og andre retter. Alt er nydelig. Her er gode drinker og gode viner. Vi er skjønt enige om at vi må ha to netter her så vi får spist både pizza og en av de andre rettene.

Vi koser oss på stellplassen i Fuestrup

Morgenen byr på en fabelaktig oppvisning av hva en dyktig gjeterhund kan. Rett bak gjerdet trener en gjeter sin Border collie og sauene. Det er helt fantastisk å se hvordan hunden styrer flokken i ulike retninger, samler dem i én og deler dem i to flokker.

Vi ligger midt under trekkruta til sydgående ploger av gjess som snadrer og kjefter høylydt på gåsevis. Litt fredeligere er tamgjessene og de to unge strutsene som beiter bak en innhengning.

Sola varmer nydelig på dagtid og fortrenger natteduggen. Vi bare slapper av og koser oss og nyter å være til uten behov for å gjøre noe spesielt. Hundene får sine rusleturer. Unge Kira er ivrig med ballek, mens Floke er litt mer sedat og intenst opptatt av å snuse etter muldvarper.

Etter to deilig dager i Fuestrup med ditto måltider, kjører vi videre samlet tropp i retning Moseldalen. Det er søndag og ingen trailere på veien. Selv motorveien er relativt fredelig, Vel, en og annen kø kommer vi ikke utenom. Vi stort sett A1. Vest for Bremen og sørover forbi Osnabrück til vi etterhvert tar av på triveligere veier og ankommer Moseldalen ved Kobern-Gondorf. Unngår Koblenz denne gang. Vi er ikke i modus for de store byer. Nå kjører vi mot nok et fredelig og idyllisk mål.

Vi ankommer Moseldalen