3. reisebrev fra høstferien 26

Utsett aldri til i morgen det du kan gjøre i dag. Utenfor vinduet vårt går en liten gubbe og plukker nøtter. Han har nesten en bærepose full. Jaja. Jeg får plukke dem han har oversett når jeg tar morgenturen med Floke. Det blir en halv hundepose. Ikke mye å bli mett av, men artig lell.

Våre venner har en viktig sykehusavtale rett over kommende helg. Ingen av oss har tenkt på å bestille ferge til hjemturen. Dvs. vi gjør jo aldri det, men når man har tidspress, er det nok lurt. Det viser seg at det er smekkfullt på Kielferga resten av uken. Ingen plass med hundelugar er ledig. Fergen mellom Halmstad og Grenaa, tidligere Varberg – Grenaa, ble nedlagt sist februar! Fredrikshavn – Larvik tar ikke bobiler over seks meter. Hirtshals – Larvik krever at hunden sitter i et bur på overfarten. Ikke særlig artig. Joda, det er småferger og Broen, men når det blir så usikkert, ser de ikke annen råd enn å starte på hjemturen. Den tar noen dager. De skal jo også innom Ziegenhain. Elin må innom mora sin by når hun først er i Tyskland og treffe kjente.  

Morgentåke i Moseldalen

Så hva gjør vi? Kjører nordover vi òg eller noe helt annet? Vi har ingen deadline, men må hjem til det utrivelige faktum at vi skal få lagt helt ny kloakk. Arbeidet påbegynnes neste uke. Så en litt langsommere hjemtur kan vi unne oss. Helst kunne vi tenkt oss å fortsette ned til Alsace. Men det vil ta for mye tid. Jan foreslår Amsterdam, og Amsterdam blir det.

Noen steder og byer er slik «Been there, done that». Så ikke med Amsterdam. En vakker by som byr på så mange kulturelle opplevelser. I tillegg har Camping Amsterdam Gaasper en flott lokasjon. Rett ved naturskjønne Gaasper Park og endeholdeplassen for metroen inn til Amsterdam. Vi var her første gang med vår første KaràJan i påsken 2011 og har vendt tilbake flere ganger. Forrige gang var for to år siden på vei hjem fra Portugal. Siste vinter der og første vinter uten Ludo. En trist sesong.

Nå har vi heldigvis Floke som er med oss på reiser. Mens Ludo opplevde tjueto land i løpet av sin korte elleve års levealder, får Floke på seks år nå sitt land nummer fjorten.

Kirker og borger stikker opp overalt i de bratte åsene i Moseldalen

Kjøreturen går i strålende solskinn langs Mosel før den slynger seg i bratte svinger gjennom høstfarget løvskog oppover fra Cochem og inn på vei 61. Kulturlandskapet strekker seg utover i uendelige retninger. Det går ganske radig langs motorveier forbi Venlo, Nijmegen og Utrecht frem til Amsterdam og Gaasper. Noe kø her og der, men ikke ille. Vi har god tid og tar mange pauser. Jan trenger det. Floke og jeg også. Vi må ut og røre på oss innimellom. Provoserende nok synes visst mange det er greit å slenge søppel på bakken på rasteplasser. Tross alle søppeldunker som er utplassert. Floke lar seg ikke provosere av dette. Tvert i mot. Han har forlengst skjønt at det kan være godbiter å finne. Uansett hvor godt jeg passer på, så har han en fabelaktig teknikk når det gjelder å snappe i seg det han kommer over. Later som han bare skal snuse litt på en gresstust før han tisser på den, og vipps, så har han snappet i seg en kjøttbit som lå like ved. Jeg er konstant redd for at det kan være noe giftig, men så langt har det gått bra.

Vel ankommet Gaasper Camping Amsterdam

Elin og jeg sender stedsrapporter og bilder til hverandre underveis. De har vært heldige og fått en avbestillingsplass på Kielfergen torsdag. Hun har også funnet en ny, flott bobilcamp rett ved sentrum i den hyggelige byen Celle. Bare to og en halv times kjøretur unna Kiel.

Det er rene sommertemperaturen i Amsterdam, så vi sitter bare ute og koser oss på campen til langt på kveld. Det er så nydelig her med høye grønne hekker og trær og gressplener. Og en god del muldvarphull som Floke kan kose seg med å snuse i.

I morgen må det nok bli bytur når vi nå først er her.