5. reisebrev – fra Noord-Holland til Friesland

Riktignok er vi ikke så fremkommelige på apostlenes hester for tiden. Men du verden så mye vi får sett likevel når vi kjører bobil. Vi sitter såpass høyt at vi har flott utsikt til alle kanter mens vi kjører. Det vet vi å benytte oss av ved å ta stadige avstikkere langs spektakulære og til dels ukjente veier. Fra bilvinduene opplever vi både byer, landsbyer, kulturlandskaper og natur. Det gir et, noe overfladisk, men likevel interessant innblikk i hvordan folk bor, hva som dyrkes og hvilke husdyr som beiter rundt omkring. Vi ser flotte løvskoger, sjøer og elver. Fugler av mange slag og rådyr og harer. Men skulle gjerne sett mer av ville dyr.

Jan foreslår en avstikker ut til kystbyen Den Helder. Vi aner ingenting om byen, men kanskje den er en sånn koselig fiskerby der den ligger ved havet?

Vi nyter Nederlands vidåpne, flate landskap avbrutt av utallige kanaler og båtmaster som paradoksalt nok ser ut til å stikke rett stikker opp fra de irrgrønne beitemarkene.

Sauer og kyr beiter fredelig eller ligger og koser seg i gresset. Jeg frydes over å se kyr og kalver sammen. Skikken med å skille mor og barn ved fødselen opplever jeg som hjerteskjærende.

Alt er så intenst grønt under den store himmelen

Den Helder ligger på det nordligste punktet på fastlandet i Noord-Holland, skilt fra øya Texel av sundet Marsdiep. Byen er kjent for Marinemuséet med akvariet, samt Fort Kijkduin.

Byen er fin den, og ser hyggelig ut. Men noen liten fiskerby er det ikke akkurat. Selv om sola sørger for varme, blåser det sånn her at jeg finner frem både ullkåpe og lue før jeg begir meg ut med Floke. Vi ser det står en bobil på toppen av diket som skjermer byen mot storhavet, så vi finner også veien opp dit.

Sannelig er det spektakulært og mektig å stå her på toppen og skue utover.

Takk og lov for at det er pålandsvind, ellers ville jeg vært redd for at både Floke og jeg hadde blåst på havet. Ørene til Floke står rett ut og blir blåst skikkelig tørre. Han burde egentlig ha en sånn daglig diketur på blåresept han som plages sånn med ørebetennelser pga. de tette, tunge ørene.

På toppen av diket ved Den Helder

Vi står over de kjente severdighetene. Vi er begge mer der at vi helst liker å betrakte natur, landskap og arkitektur mer enn å vandre i muséer. Dog med visse unntak.

Sultne blir man av å være ute i blåsten, så vi vurderer en lunsjrestaurant. Men finner ut at vi spiser like godt og trivelig hjemme i KaràJan. Ferden går videre i retning Afsluitdijk, men først tråkler vi oss rundt i snirklete, trange smågater i en landsby og finne en Aldi. Kjøper litt god ost, ferskt brød, en god rødvin og litt annet snacks og en herlig lunsj er sikret. Står ved en litt lunere plass ved en kanal med rikt fugleliv og koser oss i det fine været.

Det er noen år siden vi sist kjørte over Afsluitdijk, dette imponerende ingeniørverket som hindrer Atlanterhavet i å sluke det lavereliggende Noord-Holland. Å følge A7 over diket langs Ijsselmeer, fra Noord-Holland til Friesland, er en spektakulær opplevelse. Havet ligger skjult bak dikekanten, og veien er godt skjermet for vinden.

Tidligere har vi stoppet ved utkikkspunktet midtveis. Denne gangen var det dessverre stengt på grunn av renovering. Jeg husker hvor flott det var å komme opp på toppen av diket og se havet ligge høyere enn Ijsselmeer.

En enslig kiter suser rundt i full fart på brettet sitt. Eller er det mengder av fugler. Skarv og gjess og andre sjø- og vadefugler. Himmelen er stor og blå med hvite bomullskyer og en nydelig regnbue som ledestjerne foran oss. Vi kjører nordover fra sol til regn.

På vei over magiske Afsluitsdijk

Før vi vet ordet av det er vi i Tyskland og kan tenke oss å stoppe i en hyggelig by og ta det litt med ro.

Mens Jan kjører, Googler jeg. Så får vi se hvor vi havner i dag.